Det er i grunnen lenge siden jeg har vært på kino nå, men denne uken var det tid for å legge inn en tur da jeg ble invitert med av et par venner. Så kom selvfølgelig spørsmålet opp i mitt sinn: skal jeg kjøpe meg noe digg? Smågodt er ikke normalt min største fristelse, jeg er mer potetgulltypen, men akkurat på kino pleier jeg å ha med meg noe smågodt i tillegg til bacongull eller popcorn og en flaske Farris. Men det går jo ikke nå. Jeg kan jo spise to middager ekstra for den kalorimengden det ville inneholde! 

Mine venner ville se "Fritt Vilt" på fjortisforestillingen (18:30). Jeg var jo for så vidt mest med for selskapets skyld, så det var greit for meg, men filmvalget forsterket i utgangspunktet behovet for digg. Jeg er relativt fordomsfull når det gjelder forventninger til å bli underholdt av både norske filmer og skrekkfilmer. Norsk skrekkfilm i et rom fullt av fjortiser med påslåtte mobiltelefoner, hyl og småprating skapte derfor en forventning om i beste fall en middels underholdningsverdi. Jo mindre en film engasjerer meg – jo mer behov for digg underveis.

I tillegg er det jo sånn at hvis man er en gjeng på kino så vil jo gjerne de medbrakte diggposer sirkulere i hele gjengen med tilbud om å gjøre innhugg. Altså må en ikke bare greie å la være å kjøpe med seg digg inn, men en må greie å si nei til de tilbud som kommer fra kompiser og venninner underveis også!

Denne gangen greide jeg det. Null digg! Jeg må jo klare den slags – i hvert fall i denne perioden hvor jeg skal prøve å gå ned en kilo eller mer i snitt i uken. Og det viste seg at filmen jo overgikk mine middelmådige forventinger noe, selv om skrekkfilmsjangeren neppe noen gang vil bli min favoritt. Det lover i grunnen bra med tanke på fremtidige kinobesøk, selv om jo biljard eller lignende nok er mer kaloriforbrennende sosiale aktiviteter.