Til kamp mot kroppen!


Denne uken ville ikke kroppen ned i vekt lengre. Nok er nok så den, og ville ha en pause. Siden sjelen ikke var enig i det, utviklet uken seg til en eneste lang kamp mellom kropp og vilje, og seierherren stakk kun av med en knepen seier.

Det begynte med en jobbreise til Oslo. Med flytur, lunsj og middag på restaurant og bevertning av typen lefser med sukker og smør under det fire timer lange styremøtet gikk jo ikke dette helt topp, men jeg prøvde å være så flink som jeg kunne, og endte opp med ett inntak på ca. 2500 kcal. Dette stemmer jo overens med Vektklubbens anbefalinger for mitt daglige kaloriinntak (selv om jeg pleier å ligge på 1600-2000kcal per dag). Jeg tenkte at det dermed ikke kunne være så galt, og gikk løs på tirsdagen med friskt mot. Met et matinntak på ca. 2000 kcal og to treningsøkter (tennis og lang gåtur: fratrekk på ca. 1500 kcal) endte jeg på 500 "plusskalorier" den dagen. Onsdag tok jeg en "snikveiing" for å se om jeg var tilbake på mandagens utgangspunkt, og ble noe overrasket over at jeg faktisk var gått opp 1,2 kg! Det likte jeg ikke. Onsdagen spiste jeg som vanlig og hadde kun en treningsøkt. Denne var god, og jeg endte på 800 plusskalorier, men tror du vekten rikket seg til torsdag morgen for det? Neida!

Med mistanke om at kroppen var i ferd med å slå seg vrang satte jeg i gang et aldri så lite hardkjør med trening. Kroppen signaliserte ved å gjøre meg slapp og trøtt, og å regulere kroppstemperaturen mindre dynamisk, med det resultat at jeg begynte å fryse svært lett. Jeg var skikkelig slapp på kveldene, og det var beinhardt å mobilisere til kveldsturer o.l. I tillegg har jeg denne uken jevnt over vært mer sulten enn på lenge, og har flere dager opplevd "craving" (et amerikansk uttrykk som brukes om suget som kan oppstå når en følger lavkarbodietter over lang tid, og så plutselig får et inntak av raske karbohydrater ved f.eks. hvitt brød, et eple e.l. – beskrives gjerne relativt likt måten en del narkomane beskriver suget etter stoff på, spesielt heroin). Siden jeg ikke følger en ekstrem lavkarbokur pleier jeg kun å få craving når jeg glemmer meg og spiser epler eller harde, rå grønnsaker, men denne uken har det kommet "helt av seg selv" flere ganger.

I løpet av uken trente jeg nå 10 ganger (ny pers), for det er ikke tale om at kroppen skal få diktere meg på dette. Jeg vet at kroppens celler kan lagre mer vann enn normalt for å kompensere for tap av masse. Jeg er også overbevist om at den kan senke effektiviteten i visse kroppslige funksjoner, slik at jeg både fryser og blir slapp, og at kroppen dermed har en lavere "passiv" forbrenning enn normalt. Men jeg tror ikke noe på at den kan forflytte meg fra A til B på en mer energieffektiv måte enn normalt. Det kreves fortsatt like mye energi å trekke mit legeme 2000 meter gjennom vannet (ved svømming) uansett hva kroppen sier. Det var bare å gi jernet!

På tennistreningen løp jeg som en tulling, i slappe kveldsøyeblikk mobiliserte jeg det jeg hadde av vilje, og greide å komme meg ut hver eneste kveld.  Ikke tale om at du skulle vinne denne kampen kroppen! Jeg skulle ikke se det 150-tallet igjen på en mandags morgen!

Snikveiingen fortsatte, men selv om kalorisummeringen viste ca. 600 på torsdag, -39 på fredag (trente bort 2200 kcal, men spiste bare 2161), ca 1500 på lørdag og 250 på søndag, så krøp vekten utrolig sakte nedover. Jeg spiste jevnt rundt 2000 kcal er dag, men trente som sagt veldig mye.

Regner man 7000 kcal per kilo fett, og at Vektklubbens kalkyle om at jeg vil gå ned ca. en kilo i uken med et daglig kaloriinntak på 2500 kcal faktisk stemmer, så burde jeg rent mattematisk gått ned ca. 2,5 kg denne uken. Det gjorde jeg ikke. Virkeligheten stemmer ikke alltid helt med teorien, og da må man jo forholde seg til virkeligheten. Men jeg gikk i hvert fall ned 0,9 kg til slutt, og sjelen vant over kroppen! Jeg så ikke 150-tallet igjen, men endte på 148,9.

Dette er de tyngste 0,9 kiloene jeg har kvittet meg med siden jeg startet på "mitt nye liv" i juli. Jeg håper ikke kroppen har tenkt å fortsette slik, for jeg vet ikke om jeg greier å tyne 10 treningsøkter i uken ut av den hver uke.  Men alternativet, å la kroppen diktere meg, er i grunnen ikke aktuelt det heller, så jeg får jo bare jobbe med saken, og håpe at det ”løsner” igjen neste uke.

Reklamer

Om Bergen

Weight loss blogger - gone down from 185 kg - working on staying down...
Dette innlegget ble publisert i craving, kamp, slanking, sultfølelse, Trening. Bokmerk permalenken.

4 svar til Til kamp mot kroppen!

  1. Arlova sier:

    slike vektplatåer er noe som skjer alle som prøver å slanke seg over lengre tid.. det er kjipt, demotiverende, tungt og trist! rett og slett… men jeg plukket opp et triks fra kari jaqcuesson her for en stund tilbake, og det var å faktisk spise litt mer når man kommer til sånne platåer… tren like mye, men spis noe mer! for kroppen venner seg til få kalorier og begynner å spare fremfor å bruke, derfor må man kickstarte forbrenningen litt med noe mere mat…

    håper neste uke blir bedre for deg:)

  2. Annie sier:

    Jeg har opplevd det samme selv, og selv om jeg ikke har gått noe ned iløpet av noen dager selv om jeg har vært flink så har jeg etter noen dager til plutselig gått ned mye mer enn forventet. Så kroppen slipper nok taket i det til slutt. =) Bare å stå på!

  3. Nils Medaas sier:

    Jeg opplever dette til stadighet i større eller mindre grad. Svært frustrerende er det også, blir ofte litt sur og grinete på toppen av det hele også. Har derimot for min del oppdaget at forandring ofte virker, enten det gjelder mat eller trening. Mer mat, annen mat , mindre mat, mer frokost, litt kortere treningsøkter hjelper faktisk merkelig nokk også ofte . noen ganger øker jeg treningen eller forandrer treningstypen til lange 2 3 4 timers seige turer, sakte gående helt til jeg nesten ikke føler låra mine mer eller 3 svært korte turer på en halv times tid over en dag .
    Kort sakt forandring. Dette tror jeg forvirrer kroppen min soppas mye at den begynner og lye igjen. Må også av og til skjerpe spiserutinene mine, spiser da ett eller annet vær 2. time pronto, ikke et sekund over…. uansett tid og sted (dette å spise vær 2. time kan være forbausende vanskelig og gjennomføre) frem til kl 20 eller 21 og da er det stopp .
    tar også lin frø vær kveld, lar dem stå og svelle i vann en time to og så drikker jeg dette en halv time før sengetid ( ca 4 – 5 spiseskjeer i en halv liter vann) dette får litt fart på sakene .
    dette pleier å hjelpe meg, men av og til får bare kroppen vinne så lenge det varer, hevnen er søt vet du, eller som mannen som ikke kunne si K en gang sa…. Livet er en gamp.
    Du er flink som F , så en klampen i bonn ,en kamp i ny og ne tåle både du og jeg og alle andre….enig.

  4. Bergen sier:

    Kroppen må nok gi etter til slutt ja. Det er begrenset hvor mye vann den kan lagre i cellene, og så lenge jeg ikke lar trøtt- og slapphet parkere meg i sofaen er den pent nødt til å forbrenne kalorier uansett om den vil eller ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s