Kan noen gi meg en psykolog!!!!?


I går kom jeg til en ny plass (som jeg regner med å beskrive i et innlegg i morgen). Her møtte jeg på en helt absurd opplevelse i min sjel: Jeg fikk lyst til å gå i bakker! Jeg har tidligere omtalt min slopeofobi (frykt for oppoverbakker), og hvordan jeg har prøvd å begynne å jobbe med denne, ved å tvinge meg selv til å gå i nettopp bakker. Men i dag fikk jeg en slags sjokkbefengt følelse av at min selvterapi har noe for seg.

Jeg kom til en ny plass, Flekke i Fjaler. Her skal jeg være i et par uker, men det kommer jeg som sagt forhåpentligvis tilbake igjen til i morgen. Men da jeg landet her i går formiddag fikk jeg sjokk da jeg plutselig ble bevisst på hva jeg selv tenkte på. Jeg så en bakke, og tenkte: "den bakken har jeg lyst til å gå opp". Deretter så jeg en bakke til, og tenkte også da: "Den bakken har jeg også lyst til å gå opp". Så gikk jeg en liten tur ned til vannet, og så en ny bakke. Dette var et bratt jorde med en ganske så betydelig helling, av en slik art en kun finner ved Vestlandsfjorder og i Jotunheimen. Og i møte med denne monsterbakken, tror du ikke at jeg enda en gang tenkte: "Skulle likt å forsere den bakken der!!!"

Dette er jo galskap. For bare et par uker siden konstaterte jeg jo min egen slopeofobi, og jeg har i årevis unngått bakker så godt jeg har kunnet. Så utfordrer jeg denne frykten i et par uker, og plutselig så blir det faktisk lystbetont! Som sagt: Galskap. Dette kan ikke være naturlig. Kan noen gi meg telefonnummeret til en god psykolog? Eller kanskje dette er så alvorlig at jeg heller bør spørre etter nummeret til en katolsk eksorsist….

Reklamer

Om Bergen

Weight loss blogger - gone down from 185 kg - working on staying down...
Dette innlegget ble publisert i eksorsist, galskap, psykolog, slanking, Trening. Bokmerk permalenken.

26 svar til Kan noen gi meg en psykolog!!!!?

  1. Fhump sier:

    Vel, du er nok ute etter en psykiater som kan granske din trang til å voldta store oppoverbakker ;D

    Anywhoo! Dette er flotte nyheter mann! Lykke til

  2. Liv Jorun sier:

    Du må nok skifte navn du nå: BIG MAN GOING UP.
    Synes du er flink jeg til å forsere bakker, stå på.

  3. cecilie_1 sier:

    *hehehe*
    Hmm.. nå er jeg ikke utdannet psykolog eller lege eller sjaman eller katolsk eksorsist, men jeg vil si du lider av «ioppoverbakkemåjeggå» syndromet.. Det er til dags dato ikke påvist ekstreme tilfeller av denne sykdommen – men det er hørt at den kan utvikle seg til å bli «opptiltoppenavfjelletmåjeggå»… =0}
    Lykke til.. synes du gjør en god jobb!

  4. Ann sier:

    Jeg syns det høres helt naturlig ut, jeg. Ikke at jeg er psykolog, men la meg likevel prøve å forklare …
    I går hadde du opplagt masse gode opplevelser av vektnedgangen din, jeg antar at hjernen din reagerte med noen lykkehormener. Og å gå i oppoverbakke gir deg også den samme dosen av lykkehormener (jeg tenker på trening generelt, men siden kroppen din nå engang er så krevende for deg som den tilsyneslatend er gir særlig oppoverbakker det røsjet av endorfiner).
    Nå craver hjernen din mer av den samme lykkefølelsen, og da må du i oppoverbakker.

    Tror jeg, det 🙂

    Uansett, hva galt er det med å gå i oppoverbakke ;!

    Liv Joruns Big man going up var forøvrig genial :))))

  5. kamon sier:

    Jeg tror vi har blitt smittet av det samme.
    Tror ikke vektklubben har noe filtre som hindrer slike virus i å spre seg.

    Tidligere har jeg peset opp motbakker med en stor bakende som ballast.
    Etter som ballasten har blitt mindre og musklene har blitt større har jeg oppdaget at denne – bakenden – fungerer som en super «motor» i motbakkene. Det er faktisk noen muskler der til å gi litt fart med..
    Så nå har motbakkene blitt morsomme utfordringer.

    Mitt motto:
    Ikke la motbakkene ta rotta på deg
    Ta heller rotta på motbakkene

  6. stillcrazy sier:

    Hei!
    Det er jo noe som heter at når trollet kommer fram i lyset så sprekker det! Du har jo tatt tak i problemet og gjort noe med det, og vips så er det ikke noe problem lengre. Folkeeventyrene har mye livsvisdom i seg!

  7. Bergen sier:

    #1: Det er jo bedre enn den slags lyster i forhold til andre objekter, så jeg får være fornøyd.

    #2: Eller kanskje BIG MAN GOING DOWN BY GOING UP?

    #3: Dæng…den slags høres ikke sunt ut. Vet ikke om jeg skal håpe at jeg utvikler det eller ikke.

  8. Bergen sier:

    Mulig du har rett. Går i hvert fall oppover for tiden.

  9. Bergen sier:

    Så det er ikke bare meg? Underlig det der

  10. Bergen sier:

    Ingen dum teori. Har nok mye for seg.

  11. Artemisia sier:

    Hehe..
    kanskje du heller skal gjøre som Alan Carr, som skriver bøker om : Endelig…liker jeg å fly! osv.

    Endelig elsker jeg oppoverbakker!

  12. Bergen sier:

    Tja, knaskje det? Tjener han mye penger på den slags tro?

  13. ola sier:

    Spar penger! Skip psykologen, framstill ditt problem på VGB, og gratis kur skal du finne!

  14. Bergen sier:

    Det er jo en praktisk ordning. Kan leve med den.

  15. benbye sier:

    Jeg har det på samme måten, men jeg skal ikke påstå at det er normalt. Tidligere unngikk jeg bakker så godt jeg kunne, men etter et hjerteinfarkt med påfølgende vekttap begynte jeg å lete etter bakker for å rase oppover dem og det driver jeg med nå.
    Vet ikke hva det kalles…..mulig det er et syndrom…..

  16. Bergen sier:

    Jeg har i et tidligere innlegg betegnet min frykt for bakker som slopeofobi (http://www.vgb.no/140…). Hvis man blir hekta på å gå opp dem blir vel da kanskje dette slopeomani?

  17. Bergen sier:

    😮

  18. Demonbesatt sier:

    Hei eg e besatt av en demon,den som ikke tror på meg e blind.For da vil han sikkert tro at eg lider av sykiske lidelser,den som tror på meg e sikkert en troende person.Tro d eller ei men det e sant har sett masse tegn og budksper og demonfjes mange plasser og slangeøyne(Satan e jo da slange vet dokker).
    Hvis noen kjenner noen eksorsist gi meg numret,d e veldig viktig.

  19. Bergen sier:

    Kjenner dessverre ingen eksorsist, men har hørt rykter om at en Øyvind Gaarder Andersen, tilknyttet Hedmarktoppen Folkehøyskole utenfor Hamar, faktisk skal ha noe kompetanse på den slags prosesser. Kanskje han kan henvise til rett person?

  20. eiramy sier:

    First you face it, then you pass it…
    :datt inn i mitt hode..og det gjorde du..du møtte fobien din, og gikk forbi den..nå ligger den igjen i blårøyken på bunnen av bakken:)

  21. Bergen sier:

    Jepp 🙂 Den motbakken som skal inngi frykt i mitt liv nå skal være ganske så brutal og lang… Funker gjerne i forhold til flere fobier det der?

  22. eiramy sier:

    Sannsynlig:)
    Kognitiv terapi heter det:)

  23. mairmog_8 sier:

    Det ER deilig å gå i bakker! Det er herlig å kjenne pulsen og hjertet dundre og slå, godt å føle musklene i bena jobbe, og fantastisk å nå toppen! Det gir meg et kick å stå der oppe og vite at nå er jeg på toppen! Og kroppen har jo bare SÅ godt av det!

    Bare fortsett sånn du! 🙂

  24. Bergen sier:

    Har vært borti det ja. Det kan jo være litt kjedelig, men det kan jo jammen funke også…

  25. Bergen sier:

    Nå føles det omtrent sånn ja – i hvert fall i skikkelige bakker, som Løvstakken og andre fjell rundt Bergen. Det føltes ikke slik da jeg veide 180 kilo og slopeofobien min var på topp…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s