60.000 nordmenn er sykelig fete – hvor er de? Hva gjør det med meg?


I følge denne artikkelen på Aftenposten.no er hver 5. nordmann mellom 20 og 70 år fete, altså skal det finnes 600000 mennesker i Norge har en BMI på over 30. Det som kanskje er mer overraskende er at så mange som 60.000 kan plasseres i kategorien sykelig overvekt, eller sykelig fedme. Det får meg til å tenke litt – hvor er disse menneskene?

Jeg tror ikke hver 5. voksne menneske jeg treffer på gaten har en BMI på over 30, men skal ikke utelukke det helt. Jeg er dog ganske sikker på at antallet jeg treffer på med en BMI på over 40 ikke er en av 50. Hvor er disse menneskene, og hvorfor treffer jeg ikke på dem på gaten, på treningsstudioet o.l.?

Hva som er årsaken til overvekt og hva som er effekten av overvekt i denne sammenhengen kan sikkert diskuteres. Noen vil hevde at dette er fordi overvektige er late, og ikke gidder å gå ut – det er derfor de er overvektige. Andre vil vektlegge at en del overvektige har et så dårlig selvbilde på grunn av sin kropp at de begrenser sitt møte med mennesker de ikke kjenner og er trygge på mest mulig. Det finnes sikkert en del overvektig som er inne i en ond sirkel på grunn av begge disse faktorene. De har et svakt selvbilde på egen kropp, og begrenser sine møtepunkter med mennesker de ikke kjenner av den grunn. Dette fører til inaktivitet og igjen høyere overvekt,, o.s.v.

Jeg var ikke av de med BMI over 40 som lot være å gå ut på gaten på grunn av min vekt. Jeg hadde på det meste en BMI på rundt 55, men kom meg altså ut på gaten likevel. Jeg ble varsom når jeg var i møte med fulle mannfolk og snakkesalige barn, da disse stod for de fleste av de ubehagelige tilbakemeldingene jeg fikk i slike sammenhenger, men jeg gikk ut. Men jeg slet veldig med noen andre arenaer. Det var en enorm terskel for meg å gå i svømmebassenget, og jeg dusjet ikke i fellesgarderobene på treningssenteret før jeg var god i gang med vektreduksjonen. Jeg møtte jo en del blikk og kommentarer, både på gaten og i garderobene, som gjorde at jeg var fristet til å avslutte den offentlige eksponeringen av mitt legeme, men jeg hadde heldigvis så mye selvtillit i utgangspunktet at jeg greide å ri disse av. Jeg måtte trosse min frykt for gjentatte psykiske sår, og bare gå ut igjen. Et flertall av gangene gikk det jo helt bra, selv om de enkeltepisodene som dukket opp av det motsatte stort sett er de jeg husker i dag.

Men skulle jeg få skikk på denne kroppen var det ikke så mange alternativer til å bevege seg ut. Mine forsøk på treningsregimer i egen stue var nemlig ganske så fånyttes i lengden. Jeg var heldig og var neppe den som slet med de største psykiske barrierene på dette feltet (i hvert fall i forhold til det jeg har hørt andre fortelle), men jeg måtte bryte mange av de barrierene jeg hadde for å klare å gjøre noe med livet mitt – uansett hvor risikofylt jeg følte at de var. Jeg brøt ikke alle på en gang, men jeg jobbet med å bryte dem en etter en. Jeg har for så vidt fortsatt noen igjen å bryte som jeg må ta etter hvert – for eksempel å gå i svømmebasseng med venninner jeg ser på som potensielle oppsjekkingsobjekter…. 

Men min egen opplevelse av dette får meg til å tenke sammen med disse statistikkene. Hvordan påvirker mitt liv overvektige i forhold til denne mekanismen? Når først hver 50. nordmann mellom 20 og 70 år har en BMI på over 40 hadde jeg syntes det var veldig bra om hver 50. nordmann mellom 20 og 70 år jeg traff på gaten faktisk var i denne gruppen. Gjør jeg noe i livet mitt som gjør denne barrieren større eller mindre for andre mennesker? På dette feltet er jeg ikke fornøyd med meg selv om jeg summen av påvirkningen fra livet mitt til andre er nøytral – her vil jeg gå i pluss! Jeg ønsker at mitt liv skal ha en positiv effekt på andre mennesker selvbilde. Hvordan kan jeg få det til? Hvis du vil det samme, hvordan kan vi få det til?

Reklamer

Om Bergen

Weight loss blogger - gone down from 185 kg - working on staying down...
Dette innlegget ble publisert i overvekt, påvirkning, selvbilde, slanking. Bokmerk permalenken.

6 svar til 60.000 nordmenn er sykelig fete – hvor er de? Hva gjør det med meg?

  1. - sier:

    1 av 5 er mange. Jeg kan ikke påstå at jeg heller har sett så mange. Det kan hende at det har noe med selvbildet å gjøre, men jeg vet ikke. Uansett virker det litt mye i forhold til det man ser. Selv ser jeg heller motsatt. Hva er statistikken på undervekt? Den har jeg ikke lest, men jeg ser menge beinrangel ute. Det er ikke bra.

    Og hvordan ha en positiv effekt på andre menneskers selvbilde? Vær deg selv, og vær stolt av det. Trygge mennesker sprer mer glede uten å vite det selv, enn de som synker sammen og ser ut som noen vandrende «gidderikkemer».

    Men uansett, stå på 🙂

  2. Bergen sier:

    Har heller ikke sett noe slik statistikk i forhold til undervekt. Kunne vært interessant å se.

    Det å være et eksempel på en person med en viss frimodighet og trygghet selv om kroppen veier noen kilo for mye er nok en måte å påvrike andre positivt på. Men jeg tenker at jeg må gjøre noe også etter at jeg er kvitt mine egne kilo. Å fortelle min historie her på bloggen kan jo muligens virke positivt, men det hadde vært fint å finne noe annet gjøre i denne saken også.

  3. cyanira sier:

    Ser nå at jeg glemte at jeg ikke var innlogget (skjønte ikke hvorfor de «tast inn bokstavene» kom opp), men ja, nå orker jeg helt enkelt ikke 🙂

    Har selv vært på motsatt side, på undersiden. Den er ikke bare rosenrød den heller. Sånn som jeg oppfatter det blir det hysjet ned på, og de sykeste jeg har hatt kontakt med tidligere har blitt sendt ut av landet for innleggelse. Jeg skulle ønske at oppmerksomheten på over- og undervekt ble fordelt likt, for ingen av delene er godt for helsen til syvende og sist. Jeg er ikke godt kjent med helseskader av overvekt, men jeg har to tidligere bekjente som døde som følger av sin undervekt. Det er skremmende.

    Å fortelle din historie er viktig, det viser at det går an. Mange gir opp. Derfor sier jeg igjen; stå på! Det er virkelig imponerende 🙂

  4. Bergen sier:

    Takk for det Cyanira

    Undervekt er også et alvorlig problem ja. Jeg vet jo ikke hvor stort det er statistisk, men jeg tviler ikke på at det oppleves som like dramatisk å ha denne utfordringen som jeg opplevde min overvekt. Jeg håper samfunnet blir bedre på å møte dettte også. Veldig leit å høre om dine bekjente som døde av det – jeg håper det ikke blir flere som opplever det.

  5. Bolla sier:

    Jeg må bare si at etter varmen kom og folk begynte å kle av seg så har jeg sett veldig mange overvektige. De er i flertall absolutt. Jeg ser jo også noen spikere av noen jenter da. Bare se de som står i klesbutikkene. Men jeg har også sett de med anorexi. Faktisk voksne damer også som har denne sykdommen. Den er forferdelig skummel. Skal vi påvirke noen så må det jo bli i hjemmet og skolen synes jeg. Synd at det J. Oliver ikke gikk så bra. Skulle hatt en sånn kokk hjemme jeg. Hehe. :o))

  6. Bergen sier:

    Bolla: Kjekt å hatt privat kokk hjemme ja. Men selv om konen bidrar aktivt på den fronten nå, så må jeg nok ta ansvaret for det selv…

    Kjekt med folk i alle størrelser på stranden. Gjør det greiere for oss som ikke har idealkropper oggjerne tvinges ned på stranden av våre kjære i ny og ned…;-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s