Bergensk påskekylling, servert med brokkoli og grov pasta

Og funke, det gjorde det. Det ble ikke mer enn 320 kcal per porsjon, som er godt innenfor “grensen” for sunn fasfood. Den usunne varianten med vanlig creme fraiche, mer og flere typer ost og mindre grønsaker er nok muligens enda bedre, men denne ble god så det holder denne også.

Porsjonene her var ca. 300g. Jeg spiste den med 200g kokt brokkoli og 100g kokt grov pasta, og det ble jeg mett av til middag. Men de 300 grams porsjonene funker til lunsjporsjoner uten tilbehør, så de to som er igjen når jeg går inn i uken etter påske blir nok medbrakt og benyttet til slikt på jobben. Oppskriften følger nedenfor: 

Oppskriften, slik den fremstår på mine sider i Vektklubb.no

Fikk påskeegg av fruen i år. Der var det mye godt. Litt for mye i grunnen… Fant en god strategi. Vi skal ha påskemiddag i morgen med en del gjester. De har sikkert mindre vondt av kaloriene enn meg. Derfor gjorde jeg et utvalg i påskeegget, og tenkte gjennom hvilke biter som var mest verdt kaloriene. Jeg liker nok alt som var der, men trengte jo strengt tatt ikke så mye. Så plukket jeg ut de tingene jeg likte, men ikke likte best. Disse bitene la jeg i en skål, og denne skal på bordet etter middagen i morgen. Svigermor setter sikkert mer pris på de bitene der enn meg

Og vips, så var påskeegget halvert. Tror det var smart…

~Nederlandsk ordtak

Norsk oversettelse, tilpasset dagens transportmiddel:

“Sykdom kommer i bilsete, men stikker av i joggesko”

Illustrasjonsfoto: NRMA New Cars
(Flickr: Creative Commons)

Ett av grepene jeg har gjort siden jeg var 185 kg, har vært å bytte ut kjøttdeigen (14% fett) med karbonadedeig (5% fett). Jeg har knapt hatt kjøttdeig i hus siden 2006, og jeg merket raskt effekt av dette byttet. Utfordringene med karbonadedeig er at den jo er en del dyrere enn kjøttdeigen, og jeg er derfor ofte på utkikk etter rimelige varianter av sorten.

Plutselig var prisen gått opp i 46,90 – litt i overkant.

En stund var jeg avhengig av å kjøpe det på tilbud, inntil Nordfjord Kjøtt kom med en 400g pakke på Rema 1000 til kr 34,90. Da tok jeg meg i grunnen alltid råd til å kjøpe den der, og fulgte ikke så mye med på tilbudene. Men så, plutselig, har Rema skrudd opp prisene til 46,90. Det skjedde vel ikke sånn helt over natten, da prisen to et par steg på veien, men det siste steget var ganske stort. Nå syntes jeg fastprisen der var blitt litt vel høy, så jeg begynte å se etter tilbud igjen…

Tilbud på karbonadedeig kommer med jevne mellomrom på Coop Obs, men en gang jeg var der for å kjøpe Gilde karboandedeig på tilbud, oppdaget jeg at de jo hadde tatt innersvingen helt på Rema 1000, og tilbød Coop sin karbonadedeig til kr. 34,50. Nå har den gått opp til kr. 36,90, men det er jo fortsatt en 10-er mindre for pakken enn på Rema. Og dermed har Coop Obs fått seg en ny kunde hver gang jeg skal kjøpe karbonadedeig. Så lenge de holder prisene nede, og det ikke dukker opp bevis på at den inneholder hest, så fortsetter jeg med det. Så håper jeg de holder prisene nede, så de ikke mister meg som kunde på dette produktet, slik Rema 1000 nå har gjort. Synes det er greit å bruke forbrukermakt på å belønne butikker som går i front på å selge sunnere varianter av matvarer rimelig. Derfor går jeg på Kiwi de dagene jeg skal kjøpe kylling (first price), på Coop de dagen jeg skal kjøpe karbonadedeig, og på Rema de dagene jeg skal fylle opp grønnsaksskuffen med squash.

Men det gikk greit, for Coop kom med en bilig variant, så jeg kan kjøpe den i stedet….

Edward Stanley – britisk statsminister på 1800-tallet
Foto: Wikipedia

“Those who think they have no time for exercise will sooner or later have to find time for illness.”  

~Edward Stanley

På norsk: 

“De som tror de ikke har tid til å trene, må før eller senere finne tid til å være syk.

Foto: The Harsh (Flickr)

Jeg prøver jo hele tiden å la verdiene mine få nye uttrykk i nye omstendigheter. Når ting endrer seg, vil det å leve sunnt, som er en viktig verdi for meg, se annerledes ut enn det gjorde før. Da jeg var singel med forutsigbar turnusstilling så det ut på en måte. Som småbarnsfar med kone og en lederstilling i en virksomhet i Bergen er det plutsleig veldig annerledes. Kunsten er å hele tiden finne de nye måtene å realisere sine verdier på. Hvis jeg prøver å leve sunnt på samme måte nå som for fem år siden, vil det ikke lykkes. Da vil jeg trolig bli skuffet og desillusjonert, og fristes til  gi opp hele sunnhetsverdien min. Nei, jeg må finne nye måter å uttrykke mitt ønske om et sunnt liv på i en ny situasjon.

Og så er jeg her da. Og merker at mange av treningsrutinene mine ikke funker så god som de gjorde for halvannet år siden. Hvordan kan jeg finne nye?

Baskettreningen funker for så vidt greit. Hver mandag kveld startes treningsuken med en time basketball i en gammel gymsal på Årstad. Den er “hellig”. Innimellom er det kamp for laget også, som i ettermiddag, og da blir det en treningsøkt til inn i kalenderen. Men jeg kjenner at jeg må ha et par økter til som funker fast.

De siste par ukene har jeg fått til en treningsøkt på EVO mens konen har lagt gutten. Det kan kanskje funke en gang i uken. Da kan jeg jo uansett ikke sitte å prate med henne, så får jeg leve med at økten tar en drøy time, i stedet for to, som de gjorde på Elixia i “gamle dager”. Har også en 5-6 km tur med gutten hver torsdag i en måned nå, mens konen er på sin faste ukentlige kveldsvakt. Men det er jo mulig å se for seg at det blir vanskeligere når regnet kommer tilbake til Begren en gang der fremme, og det er litt lite effekt av det til å være min faste treningsøkt nummer tre.

Har ikke svaret enda, men er redd jeg trenger de rutinene for å få dette til å gå, så jeg får fortsette å lete. Kunsten er å ikke gi opp. Fortsetter og fortsetter og fortsetter jeg, så finner jeg jo alltid en løsning

Illustrasjonsfot: The Italian Voice (Flickr – Creative Commons)

I november veide jeg vel rundt 114-115 kg. Siden da har jeg jobbet 60-70 timers arbeidsuker, og kommet betydelig på etterskudd med treningen. Jeg har gjort mange sunne valg i perioden, men det har jo vært både jul og travle dager med lavt energinivå siden da, i tillegg til en ukes travel jobbreis til USA i slutten av februar. Siden artikkelen / lærebokkapittelet er det som har tatt størst plass på kveldstid, når jeg ellers hadde trent, opplevde jeg det litt slik som tittelen på blogginnlegget her sier når jeg skulle på vekten. Hvor mye var jeg gått opp siden da? Hvor mange kilo har kroppen min betalt med for at jeg har hatt det uvanlig travelt i en periode? Hvor mange kilo har den artikkelen veid?

Jeg tok steget opp på vekten. Jeg forventet å se et tall over 120 kg. Jeg har ikke vært fornøyd med hvordan jeg har kjent at beltet og et par av skjortene mine har strammet den siste måneden, så jeg var mentalt forberedt på et tall mellom 122 og 125 kg. Så mye har jeg ikke veid siden 2007. Hva ville vekten vise?

Det var ikke så ille som jeg hadde fryktet. Tallet stoppet på 118,1 kg, altså 3-4 kg opp i forhold til novembervekten min etter en måneds ferie i USA. Det er på ingen måte et hyggelig tall, og jeg ser frem til å få det betydelig ned derifra igjen. Men det er en mye bedre plass å starte fra når artikkelen nå gjør sine siste krumspring i redaktørens hånd, og jeg kan begynne å leve mer normalt igjen…

Står og venter på en kompis på Flesland. Middagen er utsatt til kvelden i anledning besøket, hvilket gjør at jeg er rimelig sulten. Men jeg skal jo bare hente ham og kjøre hjem, så det bør gå bra. Men så ooops, flyet et forsinket…

Sitter så sulten i avgangshallen med narvesen og 7-11 og tilhørende pølser, boller og andre fristelser rett foran øynene mine. Oops…

Folk med mer viljestyrke enn meg sier sikkert nei til slikt. Det er normalt ikke en god ide for meg å prøve den strategien. Jeg må finne en alternativ fristelse som er mindre skadelig, og ta den i stedet… Og heldigvis er det en kaffebar bak ryggen min som selger slike yoghurter. Har ikke prøvd en slik før, men til 36 kronerer det jo billigere enn enn pølsemeny til 60, og helt klart sunnere, så hvorfor ikke?

Overraskende godt. Strategien med  å bytte ut en fristelse med en mindre skadelig fristelse, i stedet for bare å prøve å motstå (noe som ofte går skeis), funket igjen…

Sunn mat kan man gjerne lage for mye av – sunne rester er en god ting.

Vi var tre voksne og to ettåringer som skulle spise middag, og det kan sies at jeg laget litt mer enn vi trengte denne fredagen. Logikken, som jeg fant ut jeg burde forklare, er at når vi lager sunn mat er det bra med rester. Med slike rester i kjøleskap eller frys er det liksom litt lettere å spise mindre potetgull og sjokolade, fordi det ikke er noe sunn mat lett tilgjengelig når en begynner å bli sulten. Dette gjelder ikke minst på hytteturer, som vi var på her.

Middagen fredag forrige uke besto av fullkornsmakaroni, kjøttsaus med masse grønnsaker, og ekstra stekte grønnsaker ved siden av – og så muligheten til å supplere med revet ost for de som ville ha det. Restene varte til søndag, og ble nippet til både til lunsj og kvelds når sulten begynte å melde seg før planlagt servering var klar.

Macaroni bolognese

Kjøttsausen bestod av 1,2 kg karbonadedeig, 1 kg løk, 2 bokser hermetiske tomater, 1 glass tomatpure og diverse krydder.

Grønnsaksmiksen ved sidene av bestod av ca. 0,6 kg løk, 1 kg squash og 1 rød paprika.

Det ble en suksess, både til middag fredag, og som restemat gjennom helgen. Kan komme til å gjentas…